Fylkesmannen stadfester Hol kommune sitt vedtak.
Den juridiske avdelinga hjå Fylkesmannen i Buskerud har gått gjennom klagene som kom inn etter vedtaket om reguleringa av Uthusslåtta på Geilo og vedtaket blir ståande.
Her er vedtaket frå Fylkesmannen:
VEDTAK
Klagen tas ikke til følge. Fylkesmannen stadfester kommunestyrets vedtak av 1. februar 2007, sak 3/07, om reguleringsplan for Uthusslåtta.
Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.
Fylkesmannen viser til oversendelse mottatt her 21. november 2007.
Sakens bakgrunn:
Hol kommunestyre vedtok i møte 1. februar 2007, sak 3/07, reguleringsplan for Uthusslåtta
med bestemmelser. Reguleringsplanen legger til rette for utbygging av fritidsleiligheter. Planområdet ligger vest for Geilolia skisenter i Vestlia på Geilo.
Planvedtaket ble påklaget av Nipen Velforening ved brev av 20. februar 2007. Nipen velforening holder til i Vestlia Olympiagrend, som er ett tilliggende område for fritidsbebyggelse øst for planområdet.
Det blir i klagen bla. anført at bebyggelsen det legges opp til bryter med de byggehøyder og utnyttingsgrader som gjelder for omkringliggende områder. En så høy og tett bebyggelse vil ta fra de nærmeste naboer sol og utsikt. Bebyggelsen vil få silhuettvirkning og bli godt synlig fra Geilo sentrum. Bebyggelsen vil videre gå på bekostning av grønne soner mellom byggeområder og alpinanlegg. Det anføres videre at det kreves bedre utredning vedr. avkjørsel til Uthusslåtta. Det vises til at veien vil være i strid med overordnet plan ettersom den ligger i område som i kommunedelplan er avsatt til alpinområde. Planen må ses i sammenheng med planer for området videre vestover hvor det planlegges flere leiligheter. En slik total utbygging krever konsekvensutredning.
Fylkesmannen viser for øvrig til klage fra Nipen velforening i sin helhet.
Sameiet Trollbu har i klage av 7. juni 2007 vist til sine merknader til planforslaget av 13. februar 2007. Det blir her i det vesentlige gjort gjeldende at den valgte veiløsningen neppe vil tåle trafikkøkning, og vil medføre fare for trafikkproblemer og ulykker.
Vedtaket er videre påklaget av naboene Tor Brekke og Mary Miller, ved advokatfirmaet Harris av 16. mars 2007. Det blir i denne klagen bla. anført at reguleringsplanen må oppheves pga. rettsanvendelsesfeil ettersom planen er i strid med kommunedelplan for Geilo. Det anføres videre at nødvendig konsekvensanalyse ikke er gjennomført og at planbestemmelsene er for vage til å kunne styre utbyggingen. Det vises videre til at kommunens saksbehandling er vilkårlig i forhold til tilstøtende reguleringsområder. Det vises videre til at
Advokatfirmaet Harris har supplert sine anførsler i brev av 19. juli 2007. Fylkesmannen viser til dette.
Disse klagerne har videre anført at den planlagte bebyggelse som reguleringsplanen åpner for vil bli for høy og dominerende. Den vil føre til at klagerne mister utsikt og kveldssol i ytterligere to måneder i året, Dette vil medføre at solen for disse vil være borte i til sammen seks måneder i vinterhalvåret.
Vedtaket er videre påklaget av advokat Frode Christensen i brev av 21. februar 2007, på vegne av Cecilie og Even Jerring, Birgitte Stenberg og Petra Mikkelsen. Klagen er utdypet i brev av 9. mars 2007. Det blir her bla. anført at det foreligger feil ved saksbehandlingen av reguleringsplanen. Det vises i denne forbindelse til at reguleringsplanen forutsetter utarbeidelse av konsekvensutredning. Det blir videre anført at det foreligger inhabilitet pga. en spesiell nærhet til flere av de involverte i den politiske behandling, som har måttet fratre under saksbehandlingen.
Vedtaket er også påklaget av Hans
i nabohyttefeltene, samt at dette er tette leilighetskomplekser som bryter på alle måter med en spredt og lav hyttebebyggelse.
Det vises til at for de nærmeste naboer vil byggene i Uthusslåtta l fremstå som en massiv vegg mot vest som tar sol og utsikt, og som ikke tar hensyn til de kvaliteter som hytteeierne har lagt vekt på og som gjeldende reguleringsplan skulle sikre bevaring av. Fylkesmannen vil for øvrig vise til brev fra Jensen av 15. februar 2007 i sin helhet.
Klagerne Mary Miller, Tor Brekke og Hans
På bakgrunn av de opplysninger som fremkom i møtet tilskrev fylkesmannen kommunen i brev av 4. februar 2008 og ba kommunen bla. gi eventuelle kommentarer anførslene som ble fremsatt i møtet med fylkesmannen. Kommunen, ved saksbehandler Øverby, har i brev til fylkesmannen av 28. februar 2008 bla. gjort gjeldende at alle møter i plansaken har vært offentlige og åpne. Grunneier Uthus har meldt seg inhabil og fratrådt sin posisjon i utvalget når Uthusslåttasaken har vært til behandling. Det har ikke vært mulig å få klarlagt om Uthus under behandlingen har vært i eller utenfor møtelokalet, men så lenge møtene er åpne for
offentligheten, mener kommunen spørsmålet formelt sett er irrelevant.
Rådmann Lars-Ole Skogen har i brev til fylkesmannen av 28. februar 2008 uttrykt undring over at fylkesmannen har åpnet for er møte med klageren etter at klagesaksbehandlingen i kommunen er avsluttet, med den følge at det kommer frem nye innfalsvinkler i saken. Dette medfører etter rådmannens oppfatning at saken går fra å være ryddig og åpen til å bli lukket og spekulativ.
Rådmannen viser videre til at gruppemøter i politiske partier er åpne medlemsmøter hvor partiets medlemmer drøfter aktuelle politiske saker. Når det gis anledning til gruppemøter knyttet til en konkret sak, så avbrytes det politiske møtet og settes igjen etter gruppemøtene. Forvaltningen har derfor ingen oversikt over eller grunnlag for å mene noe om hvem som deltar i gruppemøtene.
Det vises videre til at:
”Når det gjelder de formelle sidene ved
Fylkesmannen har mottatt flere e-poster fra Mary Miller og Tor Brekke, senest e-post fra Mary Miller av 11. mars 2008. Fylkesmannen viser til disse.
Advokatfirmaet Harris har i brev av 13. mars 2008 til fylkesmannen bla. anført at grunneier Uthus ved sin deltakelse og påvikning på partigruppemøte før behandling i planutvalget og kommunestyret, og ved utsendelse av brev til samtlige medlemmer i kommunestyret, har påvirket de øvrige medlemmers stemmegivning på en slik måte at vedtaket må antas å være et resultat av ”ugild påvirkning” fra Uthus.
Det gjøres gjeldende at selv om Uthus formelt trådte ut fra stemmegivningen under planutvalgets og kommunestyrets behandling av reguleringssaken, må det antas at han har øvet betydelig påvirkning både under tilretteleggingen av saken og underveis i kommunestyrets behandling, gjennom utsendt skriv i forkant og gjennom sin tilstedeværelse i motelokalet og i gruppemøtet. Det anføres at disse forhold samlet sett svekker tilliten til kommunestyrets behandling av saken og gir grunnlag for tvil om hvorvidt vedtaket er et resultat av en forsvarlig og upartisk behandling. Dette anføres igjen å innebære en saksbehandlingsfeil som må medføre at planvedtaket må oppheves som ugyldig.
Det vises videre til at det foreligger uklarheter ved planens høydebestemmelser som vil gi grunnlag for tolkingstvil. Det anføres at denne uklarheten må føre til opphevelse av reguleringsplanvedtaket.
Grunneier
I avgjørelse av 18. oktober 2007 besluttet fylkesmannen at klagene på reguleringsvedtaket ikke skulle gis oppsettende virkning, jf. forvaltningsloven § 42.
Fylkesmannen er i rundskriv T-8/86 delegert myndighet etter pbl § 27-3 annet ledd, til å avgjøre klager på kommunens reguleringsvedtak.
Fylkesmannens merknader:
Det er overfor fylkesmannen fremsatt anførsler om feil i saksbehandlingen i forbindelse med vedtak av 1. februar 2007, sak 3/07, reguleringsplan for Uthusslåtta. Fylkesmannen vil først vurdere de formelle anførsler som er fremsatt.
Formelle anførsler - Anførsel om saksbehandlingsfeil pga. inhabilitet.
Det er fra klagers siden anført at grunneier Uthus som daværende medlem av planutvalget, kan ha påvirket reguleringsvedtaket. Det er i brev fra advokatfirmaet Harris av 13. mars 2008 bla. anført at Uthus ved sin deltakelse og påvikning på gruppemøtet i eget parti før behandling i planutvalget og kommunestyret, og ved utsendelse av brev til samtlige medlemmer i kommunestyret, har påvirket de øvrige medlemmers stemmegivning. Påvirkningen skal ha skjedd på en slik måte at vedtaket må antas å være et resultat av ”ugild påvirkning” fra Uthus.
Det gjøres gjeldende at selv om Uthus formelt trådte ut fra stemmegivningen under planutvalgets og kommunestyrets behandling av reguleringssaken, må det antas at han har øvet betydelig påvirkning både under tilretteleggingen av saken og underveis i kommunestyrets behandling. Det anføres at dette svekker tilliten til kommunestyrets behandling av saken og gir grunnlag for tvil om hvorvidt vedtaket er et resultat av en forsvarlig og upartisk behandling. Dette anføres å innebære en saksbehandlingsfeil som må medføre at planvedtaket må oppheves som ugyldig.
Det fremgår av forvaltningsloven § 6 bokstav a, at en offentlig tjenestemann er inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe en avgjørelse i en forvaltningssak når han selv er part i saken. Det fremgår videre av kommuneloven § 40 at forvaltningsloven kap II om inhabilitet gjelder ved møter i kommunalt folkevalgt organ.
Når et medlem av planutvalget eller kommunestyret er inhabil skal vedkommende forlate sin plass i lokalet. Dersom møtet holdes for åpne dører kan vedkommende ta plass som tilhører, jf. Jan Fridthjof Bernt, kommunalrett, 3 utg. s . 382.
Inhabilitetsreglene rammer både tjenestemenn som treffer et vedtak og de som er med og tilrettelegger grunnlaget for et slikt vedtak. Teknisk Hovedutvalg må med sin innstilling til kommunestyrets behandling av planforslaget, anses å ha vært med på å tilrettelegge grunnlaget for reguleringsvedtaket. Hovedutvalgets medlemmer omfattes således av bestemmelsen
Uthus er som grunneier i planområdet part i saken og ville være inhabil til å delta i behandlingen av saken i planutvalget og kommunestyret. Det er imidlertid ikke bestridt at grunneier Uthus har fratrådt ved sakens behandling i planutvalget og i kommunestyret. Dette fremkommer bla. av møteprotokollen til møte 1. februar 2007, sak 3/07, hvor regulerings-planen ble vedtatt. Det er uklart om Uthus under behandlingen var i eller utenfor møtelokalet. Dette er imidlertid ikke avgjørende, ettersom han vil ha anledning til å ta plass som tilhører under sakens behandling.
Betydningen av deltakelse i partigruppemøtene.
Det er av klager anført at Uthus skal ha påvirket behandlingen i planutvalget og i kommunestyret, gjennom å delta på et gruppemøtet i eget parti rett før saken skulle opp til behandling.
Hol kommune uttaler i brev til fylkesmannen av 28. februar 2008 at det i gruppemøtene ikke gjelder formelle regler om inhabilitet, og at det derfor ikke er forvaltningens oppgave å klarlegge spørsmålet om hvem som deltar på hvilke gruppemøter og hva det skulle ha å si for utfallet av en enkelt sak.
I utgangspunktet vil den saksbehandling som finner sted i de politiske partienes organisasjoner falle utenfor anvendelsesområdet til habilitetsreglene i forvaltningsloven. Det er imidlertid svært uheldig om en person deltar i den forutgående partpolitiske behandling av en sak vedkommende vil være inhabil til å behandle som medlem av planutvalg eller kommunestyret.
Spørsmålet om inhabilitet i partigruppemøter er behandlet i Frihagens bok ”Inhabilitet etter forvaltningsloven” s. 489 – 490. Frihagen peker bla. på at denne type forberedende møter har en særlig nær tilknytning til saksbehandlingen i de kommunale organer. Frihagen uttaler videre:
”Etter mitt skjønn bør en anses pliktig til å følge prinsippene i forvaltningslovens inhabilitetsregler ved slike gruppemøter, dersom det kan være av reell betydning for saksutfallet. ”
Påstanden om at Uthus deltok på partigruppemøtene har ikke latt seg bekrefte av kommunen. Uthus har imidlertid i møte med fylkesmannen 5. mai 2008 opplyst at han fratrådte partigruppemøtet, i diskusjonen om reguleringsplan for Uthusslåtta, men skal ha deltatt i diskusjonene om andre saker som skulle behandles i teknisk hovedutvalg og i kommunestyret
Fylkesmannen finner etter en samlet vurdering ikke grunn til å betvile opplysningen fra Uthus om at han fratrådte partigruppen da reguleringsplanen skulle diskuteres.
Det er derfor ikke grunnlag for fylkesmannen å gå nærmere inn på hvorvidt Uthus gjennom eventuell påvirkning i gruppemøte kan ha påvirket sitt partis medlemmer i planutvalget, slik at disse ble inhabile da saken skulle opp til behandling i planutvalget. Eller om deltakelse på gruppemøte før sakens behandling i kommunestyret kan ha påvirket partiets representanter i kommunestyret, slik at disse ble inhabile ved sakens behandling der. Eventuell inhabilitet for disse måtte igjen kunne hatt betydning for innholdet i reguleringsplanvedtaket for at ev. inhabilitet skulle kunne medføre at vedtaket var ugyldig, jf. forvaltningsloven § 41.
Betydningen av brevet til kommunestyrets medlemmer datert 23. juni 2006.
Det fremgår at Uthus tilskrev alle kommunestyrets medlemmer før saken skulle behandles i kommunestyret 29. juni 2006. I dette møtet, sak 59/06, vedtok ikke kommunestyret reguleringsplanen, men sendte saken tilbake til planutvalget med retningslinjer for det videre arbeid med planen. Saken ble senere vedtatt av kommunestyret 1. februar 2007.
For at inhabilitet av betydning for reguleringsplanvedtaket skal kunne foreligge må brevet av 23. juni 2006 hatt betydning for habiliteten til medlemmene av kommunestyret da planen ble behandlet og vedtatt vel syv måneder senere, den 1. februar 2007.
Etter fylkesmannens vurdering fremgår det klart av brevet at Uthus her inntar rollen som utbygger. Slik må brevet også ha blitt oppfattet av kommunestyrerepresentantene. At Uthus, i en sak hvor han selv har fratrådt ved behandlingen, henvender seg til kommunestyret som utbygger kan ikke medføre at kommunestyrets representanter blir inhabile til å vedta reguleringsplanen. Dette må særlig gjelde hvor planen først blir vedtatt i et senere kommunestyremøte syv måneder senere.
Anførslene om inhabilitet har etter dette ikke ført frem.
Anførsel om manglende konsekvensutredning (KU)
Det er anført å foreligge feil ved sakens behandling ettersom det ikke har blitt foretatt konsekvensutredning før reguleringsplanbehandlingen. Krav til konsekvensutredning gjelder for planer og tiltak som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn, jf. plan -og bygningsloven § 33-1.
Det følger av forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005 at reguleringsplaner eller bebyggelsesplaner for tiltak nevnt i forskriftens vedlegg 1, alltid skal konsekvensutredes. Nye byggeområder for fritidsbebyggelse er ikke omfattet av forskriftens vedlegg 1. Vedtatte reguleringsplan faller dermed utenfor kriteriene som er nevnt i forskriften § 2.
Dersom en reguleringsplan ikke omfattes av § 2 i forskriften, kan planen likevel måtte
konsekvensutredes dersom den faller inn under forskriften § 3. Etter Fylkesmannens
vurdering omfattes tiltaket heller ikke av oppfangstkriteriene for denne bestemmelsen.
Nye byggeområder for fritidsbebyggelse er heller ikke et tiltak som er nevnt i forskriften § 3. Forskriften § 3 bokstav g omfatter reguleringsplaner for utvikling av by- og tettstedsområder. Det siktes her til blant annet bylignende formasjoner. Vedtatte reguleringsplan går ikke inn under denne bestemmelsen.
Fylkesmannen legger i likhet med kommunen til grunn at den aktuelle vegfremføringen som følger av reguleringsplanen har en investeringskostnad under 500 millioner kr., jf. forskriften vedlegg 1 pkt. 22. Denne vil derfor heller ikke måtte konsekvensutredes.
Fylkesmannen har etter dette kommet til at reguleringsplanen ikke omfattes av forskriften om
konsekvensutredning. Anførsel om saksbehandlingsfeil pga. manglende konsekvensutredning kan derfor ikke føre frem.
Vedrørende betydningen av den visuelle modellen på kommunens nettsider.
Det fremgår at en visuell modell ble lagt ut på kommunens nettsider. Administrasjonen gjorde den 4. oktober 2006 planfremmer oppmerksom på at denne modellen var ubrukbar mht. til å se konsekvenser av utbyggingen i forhold til nabohyttene. En ny og bedre modell ble laget og var iflg. kommunen tilgjengelig på kommunens nettsted da reguleringsplanen ble vedtatt. Denne modellen kom imidlertid etter at fristen for merknader til planen var gått ut.
Fylkesmannen ba i brev til kommunen av 4. februar 2008 om å få tilsendt begge disse modellene. Kommunen har i brev til fylkesmannen av 25. februar 2008 vedlagt en visuell modell. Det fremgår ikke av brevet om det var denne modellen som lå på nettstedet da planen var til offentlig ettersyn, eller om det er modellen som var lagt ut da planen ble vedtatt.
Det foreligger ikke noen plikt etter plan -og bygningsloven til å utarbeide en visuell modell av utbyggingsområdet. Dersom en slik modell likevel blir laget og lagt ut på kommunens nettsted kan den imidlertid gi et galt bilde av det planlagte utbyggingsområdet dersom modellen er misvisende.
Konsekvensene av utbyggingen for nabohyttene har imidlertid vært et sentralt tema for politikerne under sakens behandling. Det fremgår at eierne av nabohyttene hele tiden har vært oppmerksomme på at utbyggingen ville berøre deres eiendommer negativt. Flere av disse har derfor også kommet med uttalelser til planen under offentlig ettersyn og har også påklaget reguleringsvedtaket.
Fylkesmannen anser derfor ikke dette som en saksbehandlingsfeil som kan ha hatt betydning for reguleringsplanvedtaket.
Vedr. kommunens brev til fylkesmannen av 28. februar 2008
Hol kommune stiller seg i brevet undrende til Fylkesmannens fremgangsmåte i klagesaken.
Det vises til at fylkesmannen har åpnet for møte med klagere etter at den formelle
klagesaksbehandlingen er avsluttet, og at dette har frembrakt nye innfallsvinkler i
saken. Kommunen fraråder Fylkesmannen å gå inn på en slik møte- og behandlingspraksis i klagesaker. Kommunen mener dette leder saken fra å være formelt ryddig og åpen og til å bli lukket og spekulativ
Fylkesmannen mottar mange henvendelser fra parter under behandling av klagesaker. Det kan være både skriftelige og muntlige henvendelser. Det blir også ofte bedt om et møte Skriftlige og muntlige henvendelser blir også vurdert ved behandlingen av klagen. Fylkesmannen vil bemerke at det følger av god forvaltningskikk og av forvaltningsloven § 11 d at forvaltningen aksepterer å avholde møte med part i klagesak, dersom denne ber om slikt møte. Den formelle klagesaksbehandlingen er ikke avsluttet før fylkesmannen treffer vedtak i klagesaken. Så lenge eventuelle nye opplysninger som fremkommer i slikt møte blir forelagt kommunen og de berørte parter i saken for eventuelle merknader, slik det er gjort i denne saken, vil dette sikre en åpen og kontradiktorisk prosess. Fylkesmannen stiller seg noe undrende til kommunens syn på dette punkt, idet en unnlatelse av å åpne for denne type kontakt vil være i strid med forvaltningsloven § 11d og med fylkesmannens utredningsplikt som tilsier at saken skal være så godt opplyst som mulig, jf. forvaltningsloven § 17.
Materielle klageanførsler - anførsler om innholdet i reguleringsplanen
I medhold av plan- og bygningslovens §27-2 treffer kommunestyret endelig vedtak om reguleringsplan. I følge plan-og bygningsloven § 27-2 er det kommunestyret som er plan og reguleringsmyndighet. Det er kommunestyret som ut fra en helhetsvurdering avgjør hvilke arealer som skal inngå i en reguleringsplan og hva arealene skal brukes til, herunder hvordan planen skal utformes. Kommunestyret treffer endelig vedtak om reguleringsplan, herunder også vedtak om reguleringsendring.
Det fremgår av planbeskrivelsen at formålet med planarbeidet var å utvikle området med fritidsbebyggelse i samsvar med kommunedelplan for Geilo, og som et første byggetrinn for et fremtidsrettet helhetskonsept for området vest for Geilolia.
Ved utarbeidelse av en reguleringsplan må det foretas brede planmessige vurderinger av hvilken utnytting av området som totalt sett regnes som mest tjenlig. Denne avgjørelsen, som må baseres på lokalkunnskap, vil være av skjønnsmessig art. I vurderingen må ulike og til dels motstridende interesser veies mot hverandre. Av dette følger at en plan ofte vil kunne være til ulempe for en eller flere parter uten at dette er til hinder for godkjenning
Fylkesmannens klagebehandling innebærer full prøving av alle sider ved reguleringsplanen. De begrensninger plan- og bygningslovens § 27-2 nr 2 inneholder med hensyn til å gjøre endringer i reguleringsplanen under departementets stadfestingsbehandling, gjelder også når fylkesmannen behandler klage over en kommunes egengodkjenningsvedtak. Dersom fylkesmannen i slike klagesaker ikke blir enig med kommunen om eventuell endring av reguleringsplanen eller om at den må undergis ny behandling, må fylkesmannen sende klagesaken med sin uttalelse til Miljøverndepartementet for avgjørelse, jf. rundskriv T 8/86.
Fylkesmannen er generelt varsom med å sette kommunens skjønnsmessige avgjørelser til side når disse er hjemlet i plan- og bygningsloven, med underliggende regelverk, og bygger på riktige faktiske forutsetninger. Loven tillegger den kommunale bygningsmyndighet omfattende kompetanse ut fra den forutsetning at dens lokalkunnskap er av stor betydning ved slike vurderinger som nevnt. Vi viser i denne forbindelse også til forvaltningsloven § 34 annet ledd, tredje punktum som lyder som følger:
”Der statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn.”
Arealformålet ”byggeområde for fritidsbebyggelse” er i overenstemmelse med kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan for Geilo. Arealutnyttelsen blir utdypet og spesifisert i reguleringsplanen hvor det legges til rette for utbygging av fritidsleiligheter. Av reguleringsbestemmelsene fremgår det bla. at tillatt utnyttingsgrad for området er %BYA=20%. Mønehøyde er angitt med kotetall.
Reguleringsplanen ble lagt ut til offentlig ettersyn i to alternativer. Det var alt. 1 som ble
vedtatt. Det ble etter siste ettersyn foretatt en mindre utvidelse av friluftsområdet med fem meter, i forhold til Alt. 1 som var til offentlig ettersyn. Denne endringen må anses som mindre vesentlig.
Det fremgår av pkt. 1.3 i planbestemmelser og retningslinjer til kommunedelplan for Geilo at i nye områder for fritidsbebyggelse bør utnyttingsgraden tilpasses landskapet og samsvare med utbyggingsmønsteret i tilliggende områder. Det fremgår imidlertid at dette er en retningslinje. Denne føringen kan ikke begrense kommunestyret kompetanse ved vedtakelse av ny reguleringsplan.
Det fremgår at kommunestyret ved behandlingen av planen var oppmerksom på de følger byggehøyden ville medføre i form av reduserte antall soltimer og utsikt for naboene i Vestlia Olympiagrend. Kommunestyret har imidlertid valgt å ikke legge avgjørende vekt på disse ulempene som naboene blir påført. Det er på det rene at de nærmeste naboer blir påført noe ulemper i form av tap av utsikt og noe reduserte solforhold. På bakgrunn de fremlagte tegninger i saken og fremlagte soldiagram kan disse ulempene imidlertid ikke anses som så vesentlige for klagerne at det gir grunnlag for fylkesmannen til å overprøve kommunens skjønn på dette punkt.
Det er av klagerne videre vist til at vegfremføringen ikke er i samsvar med kommunedelplan for Geilo, hvor dette området er avsatt til fremtidig alpinanlegg. Det er bla. vist til at vegfremføringen vil bli altfor bratt og skape farlige situasjoner vinterstid. Det vil ikke være mulig for annet enn firehjuls drevne biler å komme opp bakken. Fylkesmannen vil bemerke at kommunen ved reguleringsplan har adgang til å endre arealformålet i forhold til eksisterende kommuneplan. Vegvesenet har ikke uttrykt seg negativ til vegløsningen. Fylkesmannen kan ikke finne grunnlag for å sette kommunens lokale reguleringsskjønn til side på dette punkt.
Det er videre anført at utbyggingen vil bli svært synlig fra Geilo sentrum, og vil gi silhuettvirkning. Det er i saken stilt spørsmål ved hvorfor dette vurderes annerledes i denne reguleringsplan enn i reguleringsplan for Vestlia Olympiagrend og Økle hyttegrend lenger vest. Det fremgår imidlertid av dokumentene at aktuelle konsekvenser i form av silhuettvirkninger og harmoni med omkringliggende byggefelt er forsvarlig vurdert av kommunen.
Utnyttingsgraden er høyere enn i de omkringliggende hytteområdene, Vestlia Olympiagrend og Økle hyttegrend. Kommunen har imidlertid vurdert det som positivt å ha høy utnyttingsgrad i de sentrumsnære byggeområdene bla. fordi det samler naturinngrepene og fritidsaktiviteter ligger innefor avstander som krever mindre transport. Dette er en del av kommunens reguleringsskjønn som fylkesmannen vanskelig kan overprøve.
Anførsler knyttet til at det ikke er mulig å bygge i tre etasjer dersom kravet i reguleringsbestemmelsene om forholdet skjæring/fylling og maks mønehøyde for gavlvegg skal overholdes, hører etter fylkesmannens vurdering hjemme i byggesaken, hvor den aktuelle reguleringsplanen skal legges tilgrunn. Fylkesmannen vil imidlertid bemerke at bestemmelsen i § 4.1 om maks mønehøyde for gavlvegger må fortolkes i samsvar med forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) 4-2 så lenge ikke annet fremgår av reguleringsplanen. Det fremgår av TEK § 4-2 at mønehøyde skal måles i forhold til gjennomsnittelig planert terreng. Fylkesmannen kan ikke se at det foreligger slike uklarheter ved planen at den ikke oppfyller kravet til entydig og forståelig form, jf. plan -og bygningsloven § 27-1.
Berørte sektormyndigheter har ikke innsigelse til reguleringsplanen. Det fremgår at arealbruken er vurdert gjennom en omfattende beslutningsprosess hvor de ulike interesser har hatt anledning til å delta. Konsekvensene av planen er utredet og saken er etter fylkesmannen vurdering tilstrekkelig opplyst i samsvar med forvaltningslovens regler.
Det følger av forvaltningsloven § 34 annet ledd at fylkesmannen som statlig myndighet skal legge særlig vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av kommunens reguleringsskjønn. Ved vektleggingen av det kommunale selvstyre må det ses hen til at reguleringsplanen ble enstemmig vedtatt av kommunestyret.
Fylkesmannen kan ikke se at det er grunnlag for å sette kommunens skjønn til side. Etter en gjennomgang av sakens dokumenter, er det Fylkesmannes oppfatning at kommunens saksbehandling av aktuelle reguleringsplan har vært i samsvar med plan- og bygningsloven §§ 27-1 og 27-2.
Fylkesmannen har vurdert saksforholdet og klagernes anførsler, men har ut fra de rettslige og faktiske sider i saken ikke funnet grunnlag for å gå i mot kommunens vedtak.
Fylkesmannen har også vurdert klagernes øvrige anførsler, men finner etter en samlet vurdering at disse ikke kan føre frem.
Konklusjon:
Fylkesmannen har kommet til at reguleringsplan for Uthusslåtta er behandlet i samsvar med
bestemmelsene i plan- og bygningsloven, og har ikke øvrige merknader til kommunens
saksbehandling eller det utviste skjønn.
Etter fullmakt
Bente Nyegaard Fjell
avdelingsdirektør
|
Kopi til: |
|||
|
Dronninghavnveien 2 |
0287 |
OSLO |
|
|
Advokat Frode Christensen |
Annonse:
| ||
