Vevkollektiv, kvinnefengsel, katedral og lokalradio

- Hallo Sololà! "Han tok en spansk en" sier ordtaket, men Knut holdt seg like godt til halling....
Aktuelt
Rita Stavn
Publisert : 03.03.2011 19:46

Inngangspartiet til det lille huset som har to konkurrerende lokalradioer
- Hallo Sololà!
"Han tok en spansk en" sier ordtaket, men Knut holdt seg like godt til halling....

Sololà har to lokalradioer, og de holder til i det samme lille huset. Så først gikk vi feil, men etasjen under var Radio Sjokomill.  

Seks radioverter deler dagen, og vår vert annonserer kjapt at han har besøk fra Norge.
Dermed blir det halling på eteren i Sololà.....
 


Radio Sjokomill har ikke store plassen å boltre seg på. Det er egentlig godt og vel fullt med oss fem. Men alt er der; mikser, pc, ledninger i virrvarr og radiorotet som vi synes vi har sett før...
(På bildet: Radioverten, Knut, Trude og William.)

Kommersiell radiostasjon.
Radio Sjokomill er kommersiell, og blir eid av en person. Den formidler ikke mayakultur, og det er det heller ingen andre radioer som gjør. Til tross for at 90% av befolkningen i dekningsområdet er Mayafolk.

I det sjette programmet er det besøk på vevkollektiv, katedral, kvinnefengsel og lokalradio.
Følg med fredag 4. mars kl 21.00 (og 22.45)

Asociaciòn Maya de Desarrollo.
Otilie på vevkollektivet - Asociaciòn Maya de Desarrollo - lyser opp når hun hører at vi er fra Norge og Ål.
 
Det har vært samarbeid mellom kollektivet og Bygdekvinnelaga. To veversker har vært i Ål og vist fram sine arbeider. Dette ble bl.a. en utstilling, og likheter mellom de to tradisjonene var det…..

Asociacion Maya startet i 1987 med 17 kvinner som var blitt enker i borgerkrigen. De fikk økonomisk hjelp til å kjøpe inn enkle maskiner i starten. I dag er det ca 180 kvinner som vever, og det eksporteres flotte håndarbeidsprodukter til hele verden.

De har egen nettside:  http://www.athreadofhope.org

 

Bambus som blir "vinda opp" på en av maskinene som ble kjøpt inn med hjelp fra en fra Canada.

 

Etterpå blir det farga i baljer.

 

 

 

 

 

Alle regnbuens farger er representert. Her henger garnet til tørk.



Sjølve vevinga gjør kvinnene hjemme.
Men siste hånd på verket blir gjort i vevkollektivet.

Her er det skjerf som får frynser.

 

 

 

 

 

 

 

 

To bygninger skiller seg ut.
Katedralen ser du nesten hvor enn du er i Sololà. Vi var der en tidlig morgen med lite aktivitet.

Det er mange kirker, men katedralen er den største og mest storslåtte. Mayafolket har sin egen religion uten en eneveldig gud, men misjonering har gjort sitt også her.

 

 

Kvinnefengselet
ligger strategisk til midt i byen ved torget.

Kvinnene har bygget det sjøl, og her kunne de bli satt inn for måneder eller år.

Straff fikk de for å bedra ektemann eller for å forlate hus og hjem.

Fengselet er bygget i 1914, og var i bruk til midten av 80-tallet.

 

 

 

 

 

 

 

Katedralen ruver i bybildet


her i solnedgangen








Publisert med Visto CMS News Edition   |   Nettverk levert av Transdata AS