Vikingsverd på Dakotaprærien?

Scott Hilde eier sverdet i dag. Hans Olausen Hansen som fant sverdet i 1911, er Scott`s oldefar. (Foto: David J. Hilde)

Kan sverdet settes i forbindelse med runesteinen som ble funnet ved Kensington, Minnesota i 1898? Denne runesteinen skal beskrive en norsk ekspedisjon i 1362.

Ektheten av denne runesteinen diskuteres, og alderen på sverdet er heller ikke stadfestet med sikre målinger. Så en eventuell diskusjon om det er et ekte vikingsverd lar vi ligge. Det som imidlertid er sikkert er at det er gravd opp i en åker i Ulen, og at det nå befinner seg på Viking Sword Museum i samme by.
 

(Mer om runesteinen i Kensington:
http://www.alexandriamn.org/
index.php/community/history_page/story_
of_the_runestone/ )
 

David J Hilde
er en av initiativ takerne til Viking Sword Museum. David skriver godt norsk, så her kommer historia om museet og Ulen med hans egne ord:

Det originale museet vart etablert i 1963 og var kalt Ulen Historical Society. Men i dei siste 10 årene museet vart forsømte og bygningen forlate. I 2004, et ny gruppe som inkludert meg sjølv, organiserte et ny museet som vi kalte Viking Sword Museum. Dette er et privat museum med et ny bygning som var finansiert med frivillig peng gaver fra folket i Ulen området og videre. Total kost var $100,000 og alt er betalt -- ingen gjeld !!!

Viking Sword Museum på Turkey Barbecue og Viking Sword Days in Ulen 16d August 2008
(Foto: David J. Hilde)

Ole Olsen Ulen fra Flå.
Det er viktig at vi bevare historie av Ulen området som var fyrst bebod av emigranter fra Norge. Ole Olsen Ulen var den fyrste som kom hit i 1871 og bor i et jord kjeller den fyrste året. Neste året kom kona Torgun og datterene Anne, Gunhild og Randi med deres famalie. Flere Norsk emigranter kom. Majoritet var fra Flå, Nes og Gol i Hallingdal. Men det var mange andre folk fra Trondelag, Gulbrandsdal, Valdres, Telemark, Sogn, Ringerike, osv. Hele denne store området var Norsk og Norsk språket blir brukt i mangfoldige år.

Byen Ulen var etablert i 1886 då Northern Pacific Kompani bygde et jernbane her. Byen var nemt etter Ole Olsen Ulen. Fyrste kyrkje var organisert i 1876 og blir kalt Hallingdals Kyrkje men noen år senere blir navne forandre til Ulen Lutheresk kyrkje. Nå er den kalt Bethlehem Lutheran Church.     

Hvorfor er det viktig med et museum?
Det er viktig å bevare folkelivs skildring, gamle bilder, møbler, orglet, kyrkje historie, fyrovn, vaske maskin, telefon, Norsk bibel, Norsk bøker, husgeråd, jordbruk verktøy, osv. som dei fryste emigranten brukte så ungdommen kan lere hos forfedrene levde i den tia. Det er også viktig å bevare gamle ting som blir funne av dei fryste Norsk jordbrukeren. Andre gamle ting inkluderere Indianer spyd, stein hammer, stein bolle osv.

(Bilde: Stadig flere "nye" ting til museet. Don og David Hilde samt Knut Medhus tester overhalt separator.)

De tok med seg det gjeveste fra Norge. (Som ikke var for tungt og stort)
Det er et spesialt rom for Norsk arv. Det er mange husgeråd som emigrantene fra Hallingdal hadde med som er nå på museet. Alt er treverk -- oldemor mi (Margit Hansdatter Kjendalen f. 1837) hadde en tre tallerken som hadde vore i famalien for over 400 år. Også ho hadde med et tre bolle som var brukt til halde smør. Mange andre ting som turu, mat kiste, store kiste for kledning osv. Syver Olsen Ve var en skredder in Flå. Han hadde med en ved skreppe med verktøy han brukte på jobben. Års talet på skreppe var 1864. Han kom til Spring Grove i 1869 og til Ulen med famalien i 1876. Peder Sliper hadde med en skrive bord med 10 hemmelig skuffe. Han kom til Spring Grove i 1866 og til Ulen i 1874 den 2nd Nordman i dette området og var nabo til Ole Ulen.

(Bilde: Margit  Hansdatter Kjendalen. Fotoet henger på Viking Sword Museum)

Det er bilder av Kong Haakon og droning Maud i dette romet. Også bilder av to man som var i Norsk Militær føre det kom til Ulen området. Vi har også bilder av tre Hallinglag av Amerika stevner som var i byen Ulen i 1912, 1917 og 1927

Vi er naturligvis stolt av vor Norsk arv og vil bevare det for alle generasjon som følger oss !!

På nettsida til Viking Sword Museum finner du bilder av de forskjellige rommene; kjøkken, soverom, butikk, legekontor, kirke osv. www.vikingswordmuseum.com

Mange hallinger på besøk.
En stor delegasjon fra Norge var på stevnet til Hallinglaget som feiret 100 år i 2007. En del av disse var også i Ulen på Viking Sword Museum. Dit kom også David Evans fra avisa The Clay County Union. 4. juli 2007 skrev de om besøket klikk her

Willie Matson, David og Don Hilde
er alle tre oldebarn til Guro og Halgrim Olson Hilde fra Flå. Guro og Halgrim emigrerte i 1888 sammen med sine to yngste sønner og et barnebarn. Da hadde 6 barn allerede bosatt seg og fått land i ”landet over there”. Flere av dem i Ulen, og det var hit Guro og Halgrim også reiste. De hadde 9 barn og bare et ble igjen i Norge. Halgrim døde nesten 96 år gammel i 1923, og fikk 70 barnebarn og 74 oldebarn……

(Bilde: David J. Hilde med fotoet av oldeforeldrene Guro og Halgrim) 

Halling.
Willie, David og Don snakker ikke bare norsk, men skikkelig halling fra Flå. De lærte sin dialekt fra besteforeldre og foreldre. Det er dermed ei over100 år gammel dialekt de bruker, men det blir ispedd engelske ord for nye ting. Yankee språk som David kaller det. Men hva skulle de gjøre når det kom nye ting? Bilen for eksempel – det ble ”caren”…..  

(Bilde: Ulen har 532 innbyggere, og byen har pub - Nordic Lounge - her ble det et par gode stunder med skikkelig yankee språk) 

Det er ikke så mange vi møter som kan norsk lenger. David forteller her hvorfor han både skriver og snakker norsk:

- Då eg var en liten tass, så eg tenkte at verden var kalle Minnesota og at alle var Lutherske og at alle snakke Norsk ! Det var et stor overraskelse då eg fann ut at det var noen Svensk, Tysker og Engelsk folk som budde i Minnesota også !

Vi alle 4 brødrene lærte Norsk heime fra Far og Mor. Far sa at vi kan lære Norsk heime så lære vi det rett (Far og Mor gikk på Norsk skole) også han sa at vi kan lære Engelsk på skole så lære vi det rett. Naturligvis, vi snakke Norsk med bestefar og bestemor hele tia. Dei hadde ikkje lært Engelsk -- kanskje dei plukka opp noen ord her der men det var ikke nødvendig for alle folk var Norsk i hele området for mange mil.

Vi 4 brødrene snakke bare Norsk imellom oss og med Far og Mor og hele slektningen vor. Det var språket like opp til Far og Mor døde.

Willie, David og Don har alle vært i Norge en eller flere ganger.
Willie var den som reiste først i 1983. - Vi kom til Bergen først forteller Willie, og der skjønte vi ikke hverandre. Så der måtte vi bruke engelsk. Men det ble lettere å forstå jo nærmere Hallingdal vi kom, og når vi kom til Flå, var det ikke bruk for engelsk lenger i det hele tatt ! 
 

 - E` tenkji litt på Flå nesten kor dag.
Det er kanskje ikke så rart at Don gjør det siden han har skaffet seg dette helt spesielle bilskiltet.

På slutten av programmet fredag skal det
handle om biler, traktorer og andre kjøreredskaper.

Vi var innom storfarmen Syverson, og der ble den første og siste traktoren kjørt fram ....
(Foto: Mark Hilde)

Model T-Ford 1915

På kjøretøyet skal godtfolk kjennes - forfatterne av denne artikkelen David J. Hilde og Rita Stavn i staselig Ford fra 1915 på Hilde-farmen (Foto: Mark Hilde)

Det sjuende programmet i serien om det norske Amerika fredag kl. 22.30